Jeg har håndtert liv og død hver dag i over 40 år. Jeg har ingen berøringsangst når det gjelder helsevesenets grums.
Hei, jeg heter Marianne Mjaaland, og er psykiater, anestesilege, kirurg og en svært omdiskutert forfatter. Jeg har skrevet romaner og sakprosabøker som har satt Helse-Norge i brann.
Vil du lese utdrag fra de omstridte bøkene mine? Er du klar for en vanskeligere samtale om norsk helsevesenet enn helsevesenet er klar for selv?
Jeg skriver om intrigene og maktkampene bak de sterile overflatene i hvitt og grønt.
Hva som skjer over hodet ditt når du ligger i narkose på operasjonsstuen, hvordan du kan bli den neste brikken som blir ofret i den interne maktkampen.
Jeg skriver om feil som aldri skulle ha skjedd.
Om hvordan du kan forville deg inn på psykiatrisk avdeling der din fortvilelse i en akutt krise blir tolket som en psykose og du plutselig befinner deg bak låste dører, kanskje innlagt på tvang.
Lege, pasient, rebell
Jeg ble spyttet etter av en kirurgkollega da jeg jobbet som helsejournalist, skjelt ut for debutboka «Unaturlig dødsfall» av annen kirurgkollega, uglesett av psykiatrisk establishment for boka «Tvang og tvil», som også ble oppfattet som en varsler-bok på sykehuset der jeg jobbet, som resulterte i interne represalier (personalsak).
Men bøkene har blitt elsket av pasienter og brukere, og jeg har holdt en rekke foredrag for pasientorganisasjoner.
Jeg er også feministen og den tidligere abortforkjemperen som fikk Livsvernprisen i 2009 for å revitalisere abortdebatten (med boka «13. uke» og en sommers debatt i Morgenbladet). Der gikk jeg tett på de smertefulle erfaringene aborter ofte er for kvinner, selv der hvor hvor valget kjennes uunngåelig og kanskje også riktig.
I 2020 fikk jeg Mental Helses Åpenhetspris for bøkene «Tvang og tvil» og «Bare litt spesiell?», der jeg skriver om egne erfaringer med mentale problemer, om å la meg definere av andres diagnostikk, gå i terapi og bruke medisiner – men til slutt reise meg og “avdiagnostisere” og friskmelde meg selv.
Alltid trøste, (sett inn resten av den hippokratiske eden her, jeg husker den ikke)*
Helsevesenet er en verden jeg har en dyp kjærlighet til og stor respekt for.
Det er min verden.
Derfor blir det så utålelig for meg når feil som aldri skulle ha skjedd, skjer. Når jeg opplever at personer jeg har hatt tillit til, skjærer ut av sin moralske kurs.
Det tåler jeg simpelthen ikke.
Jeg tror på rettferdighet
At legers viktigste oppgave er å forsvare sine pasienter. Ydmykhet i møtet med de egentlige ofrene, pasienter som blir brikker i maktspill de ikke forstår.
Jeg drømmer om et annerledes helsevesen. Jeg vet at det er mulig.
En lege er ikke bare en forvalter av samfunnets knappe ressurser. Slik skal det ikke være.
En leges viktigste oppgave er å være hver enkelt pasients advokat. Det er den gamle forestillingen om legeyrket.
Den vil jeg ta tilbake.
Jeg vil styrke pasienter i sitt mot til å hevde sin rett, å bli lyttet til og behandlet med respekt.
Jeg ønsker meg et helsevesen som erkjenner sin feilbarlighet.
Et helsevesen der kollegial ydmykhet står sterkt – for bare slik kan feil reduseres til et minimum.
Jeg ønsker meg fagfolk som lytter oppriktig til pasientenes erfaringer, som har tillit til at syke mennesker har evnen til å ta gode valg på egne vegne både når det gjelder kroppslige og mentale lidelser, som respekterer disse valgene, også når de går på tvers av fagfolkenes syn.
For moro skyld
-
Jeg elsker glæm og stæsj!
-
Jeg kan slå ut håret og danse meg gjennom en hvilken som helst natt.
-
Jeg er en ekte julemaksimalist. More is more!
-
Jeg er en heks – jeg skriver morgensider og leser tarot!
Hvilken av bøkene min er for deg?
Finn ut hvilke av bøkene min som hadde passer perfekt for deg.